Forurensing av drivstoff.

Moderne motorer blir stadig mer krevende hva angår kvaliteten på drivstoffet. Får man problemer med en motor, så kan det i mange tilfeller føres tilbake til drivstoffkvaliteten.

-Feilfylling

En vanlig problematikk her er feilfylling av drivstoff. Enten diesel i bensin eller bensin i diesel. Andre drivstofftyper kan også være blandet inn ved uhell f.eks. ved bruk av reservekanner som er dårlig merket.

Hvis man er i tvil om dette kan ha skjedd vil en analyse raskt kunne fastslå om det foreligger feilfylling og det kan bestemmes graden av feilfylling (% bensin i diesel, % diesel i bensin).

---

– Aldring

Det er også slik at både bensin og diesel over tid vil omdannes og etter hvert kunne bli uegnet som drivstoff. Denne omdanningen skjer ved oksidering av komponenter i dieselen og utvikling av sure produkter. Ny metodikk for fremstilling av drivstoff fra råoljen for høyere output av drivstoff kombinert med økt bruk av additiver samt strengere miljøkrav til drivstoffet kan ha konsekvenser for holdbarhet og stabilitet.

En analyse vil kunne fastslå om drivstoffet fortsatt er egnet for videre bruk.

---

– Vann

Vann kan trenge inn i drivstofftanken via lekkasjer i påfylling og lufting eller via kondensvann eller via påfylling av vannholdig drivstoff. Vann i drivstoffet kan gi skader på motoren og bør fjernes.

Erfaringen er at drivstoffet på sikt vil kunne ta opp vann fra omgivelsene (kondensvann osv.), dette vil igjen kunne danne grobunn for fremvekst av mikrober (dieseldyr).  Bioetanol og biodiesel tar lettere opp vann enn tradisjonelle petroleumsbaserte drivstofftyper.

Vann kan finnes som oppløst/bundet vann i drivstoffsystemet og som fritt vann.

Vann kan lett identifiseres med en rask og rimelig analyse.

---

– Mikrober (dieseldyr)

Er det vann tilstede så vil det på sikt kunne vokse frem større kolonier av dieseldyr. Disse finnes i grensesjiktet mellom diesel og vann, og utvikler en slimete biomasse som vil kunne gi store problemer med filtertetting og motorstans. Biodiesel gir enda bedre grobunn for dieseldyr enn fossil diesel.  Slagg og vann finnes i bunnen av tanken og vil kunne vispes inn i drivstoffet når båten er i mye bevegelse ved høye bølger. Det betyr at en slik motorstans vil sannsynlig opptre på det verst tenkelige tidspunkt, og man kan drive hjelpeløst uten motorkraft.

Tilstedeværelse av mikrober kan enkelt påvises ved analyse (dyrkningstest) og de nødvendige tiltak kan iverksettes.

---

– Partikler og partikkeldannelse

I motoren utsettes dieselen for høye trykk og temperaturer og en del av diesel forbrukes ikke og går da i retur til tanken. Denne resirkuleringen vil kunne føre til utvikling og utfelling av tyngre hydrokarboner som asfaltener. Mange overflater i drivstoffsystemet vil på sikt kunne korrodere og dermed avgi rustpartikler, denne korrosjonen vil akselerere ved sure komponenter/vann i dieselen. Biomasse fra dieseldyr vil også kunne karakteriseres som fast stoff (partikler).

Andre partikler kan være: Pakningsrester, slitemetaller fra dieselpumpe etc krystaller fra additiver.

Petrotest kan teste partikkelinnholdet i drivstoffet og sjekke opp imot akseptable grenseverdier i forhold til Norsk bransjestandard for autodiesel.

– Annen kontaminering

Andre forurensende kjemikalier kan ha kommet inn i drivstoffsystemet ved uhell eller sabotasje og kan gjøre stor skade og føre til dyre reparasjoner.

Eksempel på forurensende kjemikalier er: Glycol, syre, paraffin, smøreolje, div. kjemikalier.

En laboratorietest vil langt på vei identifisere kontamineringen.